Helena skyver seg gjennom det høye gresset. Langt brunt hår stryker over ville blomster. Hun ser noe blått mellom stenglene.
Hun plukker den vakreste blomsten. Den er så blå som himmelen. Hun holder den opp og smiler.
En skygge faller over henne. Helena ser opp. En stor gorilla står i kanten av lysningen.
Helena tar ett steg nærmere. Hun strekker frem blomsten. Gorillaen ryster på hodet og tar ett steg tilbake.
Helena flytter seg ikke. Hun setter seg i gresset. Hun legger blomsten på en flat stein mellom dem.
Skogensummer rundt dem. Gorillaens ører rører på seg. Han senker seg sakte ned.
Med én enorm finger løfter han blomsten. Han rekker den frem mot Helena.
Helena tar imot blomsten med begge hender. Fingrene hennes stryker over hans. De smiler.